Markedet for el-sykkel har nettopp fått et stort oppsving. Det er det mange som er glade for, mens andre forarger seg over det. Transport er noe vi i det moderne samfunnet er og alltid vil være avhengige av, enten det er lastebiler som farer av gårde med sine dieselmotorer og sine varer, tog som frakter mennesker og gods eller skipene på de store hav som varmer opp vannet og forsurer miljøet for fisk og sjødyr -og planter. Fly brukes også til transport av gods, og alle er de med på å forflytte store mengder gods og mennesker rundt om i verden hver eneste dag. De er også fulle av diesel og brensel.
Persontransport
El-sykkel først og fremst beregnet på persontransport. Slik reglene er i dag, er det viktig å skille el-sykkel fra el-mopeder og lettmotorsykler, akkurat som man skiller mellom tunge og lette trafikanter. Det har med hvordan veinettet er bygget opp, og hvor de ulike kjøretøyene har sine kjørebaner. Det har igjen med hvilken fart som tillates og hvilken fare de ulike kjøretøyene har. Alt handler igjen om sikkerhet, og på hvilken måte de ulike fartøyene skal forsikres.
Men kan man se for seg et veinett som baserer seg mer og mer på elektriske løsninger? Eller andre løsninger for framdrift, slik at transport generelt ikke er et tema for debatt rundt miljø og klimapåvirkning.
For det er ingen tvil om at transport er en stor pådriver av såkalte drivhusgasser som har den virkningen at overflatetemperaturene stiger og miljøet for mennesker blir ødelagt. El-sykkel er muligens en ”hype” akkurat nå, men også en reaksjon på de skumle utsiktene man har for verden. El-sykling handler om å benytte gammel lærdom i moderne systemer, og viser en vilje til å omstille seg fra et system som ikke er bærekraftig over tid, til noe som er det. Det ligger en fundamental higen etter revolusjon i el-sykling!
For el-sykling er ikke bare for at folk skal komme seg opp av sofaene sine, men har et viktig miljøaspekt. Hvor stor motoren skal være, hvor mange watt man skal få ut av batteriet også videre, er bare små filleting i forhold til de virkelig store spørsmålene. Kan man ikke tenke seg store kjøretøy som benytter fornybare energikilder for framdrift? Kan ikke busser være tilkoblet både elektrisk og mekanisk kraft? Kan ikke verden få ut fingeren snart?
Smarte bærekraftige løsninger skaper trøbbel for en stor næring. Olje, gass og kull er enorme næringer som skaffer enorm rikdom til noe få mennesker rundt om i verden. De naturressursene har også vært med på å skape en velstand i noen land som er over all forventning og som sikkert i mange tilfeller har hindret krig og elendighet. Disse rikelige forekomstene har også ført til en enorm sløsing av midler, korrupsjon og mange mennesker som lider under andres maktarroganse. Det kalles dekadens.
Kanskje er det på høy tid at fordelingen av makt og midler endres, slik at gode løsninger og viktige bidrag, skaper velstand for flere, slik at man kan dra i samme retning for å skape nye muligheter og nye markeder. El-sykkel er et politisk redskap for å skape endring. Det vises også på valgmålinger verden over. Partier som dreier mot venstre og som ønsker en god framtid for mangfoldet, det er de som lykkes best. Makteliten på den andre siden skal se opp for den stadig økende misnøyen. Snart vil gatene være fulle av el-syklende glade og friske mennesker som tok over makten. Er det en utopi kan nok hende, men det ville jammen være flott.
