El-sykkelen har på kort tid etter at den ble godkjent i Norge i 2003 fått en betydelig utbredelse. Mange velger el-sykkel som transportmiddel til og fra jobb andre nytter den først og fremst til fritid og mosjon.
Det er likevel en del faktorer som tilsier at utbredelsen av el-sykler i Norge vil være begrenset.
For det første klima. Temperatur og nedbør gjør det mindre attraktivt å sykle i Norge enn mange andre steder i verden. Selv om en kan kle seg for kulde og nedbør blir sykling i slikt vær lite attraktivt for de fleste. Kulden fører også til glatte veier og snø til brøytekanter, noe som vil kunne avskrekke mange fra å sykle. Selv om det finnes piggdekk for sykler vil mange føle seg utrygge på sykkel i vinterhalvåret
Motorstyrke og topografi er også en begrensning. En viktig og potensiell brukergruppe for el-sykkel er folk som har syklet før og som av ulike årsaker synes det begynner å bli tungt å sykle uten hjelp. Hvorfor begrensningen på motorstyrken er satt til 250 watt, er vanskelig å forstå ut fra norske forhold. Selv om dette gir svært god hjelp er det mange kneiker hvor det hadde vært en stor fordel om motoreffekten minst hadde vært det doble, særlig gjelder dette for eldre. Begrensningen skyldes trolig at forholdene i de europeiske land hvor det sykles mye er svært annerledes. Verken København, Amsterdam eller Berlin er kjent for sine bratte bakker.
Rekkevidde og hastighet og ladetid kan også være med å begrense det aktuelle brukerområde
For å være lovlig er el-sykkelen topphastighet begrenset til 25 kilometer i timen. For de fleste som har sykkelen som alternativ er dette mer enn nok, men er alternativet bil kan hastigheten oppleves som en begrensning.
Rekkevidden er avhengig av batteristørrelsen. Normalt er batteriene på 400-500 watt timer, og erfaringsmessig gir dette en rekkevidde på 50-90 km. Rekkevidden er imidlertid avhengig av assistansenivået, det vil si hvor mye en selv tråkker, topografi, føre, utetemperatur og last. Mange velger å sykle med beskjeden motorassistanse for å strekke hjelpen lengst mulig på lange turer. Mens for andre er maksimal fart det viktigste. El-sykkelen har imidlertid den fordelen at man fint kan tråkke videre om en skulle gå tom for strøm selv om dette selvsagt er litt tyngre. Rekkevidden er imidlertid tilstrekkelig for de aller fleste bynære aktiviteter. Skal man på langtur kan rekkevidden være en begrensende faktor.
Ved bruk av el-sykkel er det imidlertid ikke bare kapasitet og levetid som har betydning. Også ladetiden kan for mange være en viktig faktor. Ladetiden vil i hovedsak avhenge av to faktorer: batteriets kapasitet i watt-timer og laderens evne til å fôre batteriet med «ferske» watt-timer. Med andre ord vil laderen bruke lengre tid jo større kapasitet batteriet har.
Denne utfordringen kan selvsagt kompenseres ved å ta i bruk en kraftigere lader. Når det gjelder el-biler snakkes det for eksempel ofte om hurtigladere, som har langt høyere kapasitet enn normale ladere. Hurtiglading er imidlertid ikke nødvendigvis spesielt bra for batteriets levetid.
Noen produsenter lover at en full ladesyklus skal være unnagjort på bare 2 timer, mens andre batterier har en ladetid på hele åtte timer. I snitt oppgis ladetiden til 3-4 timer. Dette er ikke noe
problem dersom bruken av sykkelen er begrenset til batteriets rekkevidde. Ladning av sykkel hjemme og eventuelt på jobb kan imidlertid være en forutsetting hvis veien er lang og hard.
Pris er fortsatt en begrensende faktor selv om prisen har vært raskt fallende. I dag ligger prisen på mellom 5000 og 50 000 kroner. Det er imidlertid ikke bare den absolutte prisen som er avgjørende. Prisen på alternativ transport kan være vel så viktig. Derfor er det grunn til å tro at prisen på kollektiv transport vil kunne påvirke salg av el-sykler i betydelig grad.